Format: Fotopositiv Dato / Date: ca. 1964 Fotograf / Photographer: Schrøder / Ukjent Sted / Place: Trondheim

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Lys%c3%b8" rel="noreferrer nofollow">Nils Lysø</a> (1905-1977)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F29081

LYSØ Nils Kristian, fylkesmann, Trondheim, f. 3. sept. 1905 i Lysøysund, sønn av småbr., bygn.håndv. Helmer Martinus L. (1861-1957) og Jørgine Hansen Lysøkak (1866-1962). Gift 1940 Gudrun Rognan, f. 27. mai 1906, dtr. av gårdbr. Karl Johan R. (1864-1943), Vikna og hustru Anna Pauline (1861-1939).

Framhaldssk., kystskippersk.

Gårdbr. 1939-54, lign.sekr. 1940-47, sekr. S.-Trøndelag Fiskarlag 1947-54, gen.sekr. Norges Fiskarlag fra 1954.

Fylkesmann i S.-Trøndelag siden 1964.

Varam. Stortinget 1954, repr. (A.) 1957-65. Statsråd (Fiskeridept.) i Gerhardsens 3. regj. 22. jan. 1955-28. aug. 1963.

Medl. Jøssund herredsst. 1936-54, ordf. 1946-54. Medl. fylkesutv. i S.-Trøndelag. Form. utv. til vurdering av selsk.- og konsesjonsstrukturen i S. Trøndelag fylke.

Kilde: <a href="https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0359.html" rel="noreferrer nofollow">Hvem er hvem?</a> (1973) s. 359.

Nekrolog i Adresseavisen fredag 8 juli 1977 s. 14:

Nils Lysø er død

Fylkesmann Nils Lysø er død etter en tids sykdom. Dermed er en høyreist politiker og embetsmann gått bort. Savnet er selvsagt størst for hans nærmeste familie, men også alle andre som lærte Nils Lysø å kjenne føler savnet av et godt menneske.

Nils Lysø var et typisk eksempel på en politiker av den gamle skole, som lærte politikkens kunst gjennom praktisk politisk arbeid ved å gå gradene fra kommunestyret til statsrådstaburetten. Han klarte seg godt med framhaldsskole og kystskipperskole. Egentlig skulle han etter familietradisjonene gått til sjøs. Men ved siden av fiskebåten, ble det småbruket, og jobben som ligningssekretær frem til 1947. Fra 1947 til 1954 var han sekretær i Sør-Trøndelag Fiskarlag, da han overtok som generalsekretær i Norges Fiskarlag. I 1964 ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. Men før han tok over roret i hjemfylket, rakk han over en betydelig politisk karriere. Den begynte i Jøssund kommunestyre, først som representant fra 1936 til 1946, da han ble valgt til ordfører. Dermed kom han med i fylkestinget og fylkesutvalget. Fra 1954 var han også varamann til Stortinget for Arbeiderpartiet, og fra 1957 til 1965 fast representant og fiskeriminister i Gerhardsens regjering fra 1955 til 1963. Nils Lysø var også med i en rekke styrer og råd, både som politiker og senere som embetsmann.

Politikeren og fylkesmannen Nils Lysø hadde evnen til å lytte, til å summere opp. Han var ikke noen stridens mann som kastet seg ut i harde diskusjoner. Men krevdes hans innsats på talerstolen, gjorde han det uredd og bramfritt. Politikerne husker kanskje hans ureddhet best fra den gangen han talte sin egen regjering midt imot og sørget for å få slutt på notfisket etter torsk i Lofoten. Nils Lysø måtte ta denne politiske belastningen, hvis han skulle se sine yrkesbrødre i fiskebåten i øynene.

Erfaringene som politiker, lokalt og på riksplan, kom godt med som fylkesmann i Sør-Trøndelag. Han hadde lært å rasjonere med de offentlige midler. Som fylkesmann la han partipolitikken på hylla og ble embetsmannen som alltid sto last og brast med eget distrikt. Det hendte nok at han gikk i rette med departementene når det var nødvendig.

Fylkesmann Nils Lysøs valgspråk var: Det er bedre å få gjort noe, selv om det kan gjøres bedre senere, enn ikke å gjøre noe av redsel for ikke å holde mål. Dette levde han også etter, og det ble gjort mye i Sør-Trøndelag under hans "regjeringstid". Ikke minst ble det gjort mye på skole- og sykehussektoren. Ved sin arbeidsglede og arbeidsinnsats var han med på å prege utviklingen i fylket i en tiårsperiode. Da han trakk seg tilbake i 1974, var det for å nyte livskvelden i ro til å sysle med andre ting enn administrasjon og politikk. Småbruket på Lysøya var stedet han søkte til sammen med sin kone, og der gamle venner alltid var velkomne.