نعم, بحب البلد دا هو النشيد الوطنى للنرويج. كتبه بيورنستيرن بيورنسون بين 1859 و 1868, و لحنه ابن عمه ريكارد نوردراك فى 1863-1864 للاحتفال بالذكرى الخمسين للدستور النرويجى فى 17 مايو 1864م فى إيدسفول.
- Ja, vi elsker dette landet
- som det stiger frem,
- furet, værbitt over vannet,
- med de tusen hjem.
- Elsker, elsker det og tenker
- på vår far og mor,
- og den saganatt som senker
- drømme på vår jord.
- Dette landet Harald berget
- med sin kjemperad,
- dette landet Håkon verget
- medens Øyvind kvad;
- Olav på det landet malte
- korset med sitt blod,
- fra dets høye Sverre talte
- Roma midt imot.
- Bønder sine økser brynte
- hvor en hær dro frem,
- Tordenskiold langs kysten lynte,
- så den lystes hjem.
- Kvinner selv stod opp og strede
- som de vare menn;
- andre kunne bare grede,
- men det kom igjen!
- Visstnok var vi ikke mange,
- men vi strakk dog til,
- da vi prøvdes noen gange,
- og det stod på spill;
- ti vi heller landet brente
- enn det kom til fall;
- husker bare hva som hendte
- ned på Fredrikshald!
- Hårde tider har vi døyet,
- ble til sist forstøtt;
- men i verste nød blåøyet
- frihet ble oss født.
- Det gav faderkraft å bære
- hungersnød og krig,
- det gav døden selv sin ære -
- og det gav forlik.
- Fienden sitt våpen kastet,
- opp visiret for,
- vi med undren mot ham hastet,
- ti han var vår bror.
- Drevne frem på stand av skammen
- gikk vi søderpå;
- nu vi står tre brødre sammen,
- og skal sådan stå!
- Norske mann i hus og hytte,
- takk din store Gud!
- Landet ville han beskytte,
- skjønt det mørkt så ut.
- Alt hva fedrene har kjempet,
- mødrene har grett,
- har den Herre stille lempet
- så vi vant vår rett.
- Ja, vi elsker dette landet,
- som det stiger frem,
- furet, værbitt over vannet,
- med de tusen hjem.
- Og som fedres kamp har hevet
- det av nød til seir,
- også vi, når det blir krevet,
- for dets fred slår leir.
